#Ekte kjærlighet

Oh boy oh boy oh boy.

Det har skjedd mye de siste uken som har egna sæ på bloggen. Men det har akkurat gått rundt på et vis, bare ikke nok til at æ har hatt overskudd til å løfte lokket på datamaskina og logge inn i truselause Trine sin verden.

Men æ e her. Familien har det bra, æ går fortsatt truselaus i tre kvarter på morran, det e bare stress på jobb og status på vaskemaskina e ca ni maskina på vent. Alt normalt.

Det e dog identifisert nån avvik, og det e at ukeshandlinga går så det suse og leggan&låran (mine!) voks takket være at æ ikke e dotte av joggevogna enda. Heldigvis.

Uka før dær og uka før derigjen va æ veldig ivrig på jogginga. Takket være min supre plan. Tvang mæ sjøl til å gå i skjørt (på jobb) hver dag i to uke i strekk. Og jo, det redda joggemotivasjon og holdt mæ på asfaltstien. MEN - det va ikke så kult på slutten av uke to.

DIGRE legga. Brei som ei låvedør. Hver av dem altså, ikke til sammen. Hadde det bare vært så.

Mine legga som æ faktisk ikke va nå særli misfornøyd i utgangspunktet va plutselig blitt førrferdeli fæl å se på.

Står å heng i døra hos han der kollegaen min, "sjekk DE leggan! Like brei som ei låvedør jo! Ser jo ikke klokt ut!"

"Jo, men du må jo skjønne at det e førrdi du ikke TØYE at de e blitt så BREI"

Nei førr all del, ikke pakk det inn eller lat som du e uenig. "Tøye? Må æ det å? E det ikke nok å jogge? Shit!"

Leggan mine blir kontorets samtaleemne resten av dagen. og mine kvinnelige kollegaer ber mæ om "å slutte å tulle! De ser flott ut!"

Grrr. Det kan ho si, ho som fikk ropt etter sæ av en bekjent "æ så det va du som gikk førrbi kontoret, æ så nemlig det va de FLOTTE leggan!"

 

Ellers prøve vi (æ) å pleie kjærligheten og overleve.

Det å overleve e i stor grad knytta til det å gå inn på badet. På badet der det plutselig e blitt livsfarlig å bevege sæ. Årsakssammenheng e identifisert med den toåringen som satt nede og ropte "æ har spruta Æ HAR SPRUTA!"

Spruten va altså ei trekvart flaske balsamspray på badegulvet. Det e livsfarlig å bevege sæ på badet førr tida. Stor fare for whiplash og/eller blåræv og forstrekte lemma.  Tips tas i mot med takk!

For øvrig så herslig sprek at æ akkurat e kommet inn fra en joggetur, og før æ sprang ut hørte æ nån som mumla "nu e det en sjokolade som leve utrygt". Æ snudde mæ i farta, men mene ærlig spiker at æ ikke sendte nån stygge blikk. Uansett va den like hel når æ kom hjem. Og det e kjærlighet det.

Så prøve æ nu så godt æ kan. Dele den i to, og byr gubben halve. "Åh, takk men æ vil ikke ha". "Vil ikke ha??? Æ vil jo GI den til DÆ!" "Jo, og det  e kjempesnilt! Men æ vil ikke ha" "Men du sa jo i stad...." "Jo, men det va i stad. Da hadde æ søtsug. Nu vil æ ha nå salt!" sir han, og strekk sæ etter potetgullet mens han røske sjokoladen ut av handa mi og legg den i kjøleskapet for å spare den til ei seinere anledning...

Så står æ der. Snurt og trist og lei. Over kjærligheten som ikke blei tatt i mot, og sjokoladen æ ga fra mæ til ingen nytte. Men garantert blir å ligge der hele neste uke og provosere mæ..... My precious...

Knnnurr.... Grrrrrrr.....



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Riverhill

Riverhill

29, Narvik

Trine har feira sin første 29-årsdag. Full av fanteri og fjas og vas som oppstår i frustrasjonen man kommer over som småbarnsmor, kjærring og en seriøs fulltidsjobb i tillegg til et fulltids siviløkonomstudie. Nokka som står her e sant. Nokka e litt sant. Og nokka e fullstendig tatt ut av sammenheng og spunne avgårde til nokka fanteri. Copy-right-paste Riverhill. Legg gjerne igjen en kommentar! Rive kjeft ? Send til trinemosling(a)gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits