Påskekylling og fingeramputasjon

Æ håpe dokker lure på ka som skjer. Det her e altså til mine elleve trofaste lesera. Eller ti. Æ e jo støtt og stadig sjøl innom bloggen og lar mæ underholde av mæ sjøl. Må ikke forveksles med annen form for egenunderholdning altså.

Denna uka har æ hatt egentid. Småbarnsmora e lykkelig. Æ har vært på legevakta. Med bare mæ sjøl :O

Ble sendt hjem fra konsulentjobben denna uka. Med ymse beskjeda. Han på HR (altså human resources-  personaldudesjefen sjøl) foreslo at æ sku holde pusten i ti minutt så forsvant nok hosten min. Ja, han har kontor ved siden av mæ. Og va nok litt lei etter ei uke med konstant høylytt hoste fra nabokontoret.

Mens konsulentsjefen sjøl spurte om æ hadde ull i hodet? Æ så nemlig sånn ut.

Jo takk.  Stas å få en sånn kommentar. Men ho hadde faktisk helt rett. Æ så ut som æ hadde ull i hodet. Og det kunne vært verre. Ho kunne spurt om æ hadde hull i hodet.

Enda godt æ har fått gode tilbakemeldinge på jobben æ gjør, sånn at æ ikke tar dødstruslan til mæ. I det minste på blogg-stil-referatet æ skriv etter hvert avdelingsmøte på teknisk avdeling. Det e blitt referert til som ukas høydepunkt. Æ skriv riktignok det som regel fredags kveld. (#geek, æ vet) Men kem bryr sæ om korsn det går mandag til fredag mella åtte til fire når dem elske referatan mine. De eneste som blir lest sir dem. Altså, ei sånn bemerkning til en økonom fra en gjeng med ingeniøra heng VÆLDI høyt. Ingeniøra knurre som regel når dem ser økonoma.

Og nu går avdelingsmøtan veldig radig unna. Fler og fler som ikke tørr å si en kjeft. Sjefen e kjempefornøyd!

Men det va legevakta. Klok av erfaring (eller skade om du vil) ringe æ først. "To sek bare!" Vente. Bla bla bla. "To sek!" Bla bla bla.  Får "time" klokka seks. Jess tenke småbarnsmora. Legg til normal ventetid og æ går klar av leggetida til ungan med gooooood margin.

Inn på legevakta. Den andre pasienten klage over å måtte vente en hel HALV time. Sukk og stønn. Og unnskyld. Unnskyld for at æ ikke kom med et sympatisk smil. Men du skjønne det. Æ tenkte at det måtte være lenge siden ho der va småbarnsmor. Ho va garantert pensjonist. De e de i verden med mest tilgjengelig fritid som har aller dårligst tid i hele vide verden.

Men tankan mine vandra altså til når vi satt med en hylanes treåring på fanget i over en time hos legen. En hylanes unge med knekt arm. Som måtte fraktes til Harstad og operere. Over en time før legen gidda se på armen. Skjemmes over mæ sjøl som ikke fremførte et hysterisk anfall på legekontoret. Kan love æ har spissa albuan mine siden da. Æ har grodd mammaklør!

Og æ hadde hvert fall ikke nå smil til overs når ho hadde venta i ett minutt og fikk komme inntil legen før mæ, som hadde time akkurat da. Kred til legen da. Han hadde effektivt regime. Sendte mæ til prøvetaking i mellatida. LEAN. Liker!

Blodprøve. Samme sykepleiern som æ traff på telefonen. "Sett dæ dær" "2 sek bare" Bla bla bla. Tar tlf "2 sek!"  "Au, æ har ondt i finger'n. Føles som den skal eksplodere" "Hm, det har æ aldri vært borti før. Kanskje vi må amputere?" Han 2-sek smile. Ja. Det va nemlig en veldig trivelig og flink mannlig sykepleier. Og æ tar mæ sjøl i å tenke, æ håpe ikke de du jobbe lamme har lagt merke til det samme som mæ. Forferdelig kallenavn å få hvis du e mannfolk.

 

Blodprøven ja. 3 stikk førr en CRP på 11 e dårlig uttelling. Men æ fikk hostesaft. Med morfin. Det va da nokka. Ellers har æ ABS of steele (magemuskla av stål) og gangsperra etter å ha hosta i to uke, men syns kanskje det va et dårlig alternativ til slankekur å hoste så maten kommer i retur (førr mye detalja? sorry).

Seansen tok bare en halv time, og æ va hjemme til leggetid. Dessverre. Men æ va faktisk smørblid fordetom. Det e et under ka "egentid" gjør med ei småbarnsmor.

Ellers går nu dagan. I dag leverte æ ungan i barnehagen i dunjakke og henta i shorts. Sånn e det i Nord-Norge.

Åsså trur æ at æ har litt piggat kort lunte førr tida. Hinsides stress med jobb og hus og heim. Æ og gubben e på tur ut døra. "Ser jo ut som en jævla påskekylling!" Æ hiv mæ rundt så kjapt at speilbildet mitt  ikke rekk å heng helt med. Ser på mæ sjøl. Den der toppen e nu bare pastellgul tenke æ før æ morre "ka du mene?" "Det der håret mitt ser jo ut som en jævla påskekylling!" "Åja...."

 

 

Én kommentar

Ann-Cristin

11.06.2014 kl.23:41

Humøret stig 100% hver gang æ les bloggen din??Du treff spikeren på hauet hver enda gang. Æ ser dæ praktisk talt førr mæ i måten du førrtelle på. Kan humre lenge etter at æ har lest det..Keep up the good work...du e ei herlig jente 🌸😆...Å æ vente på de neste... Nyt sommeren, klæm

Trine

12.06.2014 kl.07:41

Åh, tusen tusen takk! Nu har du redda hele uka mi, og tru mæ den har vært heftig ! Med både dødstrussel og mindre alvorlige trusla som fingeramputasjon ;)

Skriv en ny kommentar

Riverhill

Riverhill

29, Narvik

Trine har feira sin første 29-årsdag. Full av fanteri og fjas og vas som oppstår i frustrasjonen man kommer over som småbarnsmor, kjærring og en seriøs fulltidsjobb i tillegg til et fulltids siviløkonomstudie. Nokka som står her e sant. Nokka e litt sant. Og nokka e fullstendig tatt ut av sammenheng og spunne avgårde til nokka fanteri. Copy-right-paste Riverhill. Legg gjerne igjen en kommentar! Rive kjeft ? Send til trinemosling(a)gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits